I en verden hvor maskiner og mennesker stadig veves tettere sammen, er spørsmål om tillit, ansvar og konsekvenser uunngåelige. Kunstig intelligens (KI) og autonomi blir stadig mer integrert i flere og flere områder, og dermed står vi overfor ikke bare økonomiske, forretningsmessige og teknologiske spørsmål, men også spørsmål som berører vår menneskelige essens, våre verdier og prinsipper. Her vil vi utforske hvordan KI påvirker vår oppfatning av språk og sannhet og oss selv.
Både KI og autonomi kan forbedrer våre liv ved å utføre oppgaver mer effektivt enn vi noensinne kunne forestille oss, samtidig som viktige spørsmål om politiske implikasjoner og partiskhet må stilles. At det har vist seg at KI kan være diskriminerende og til og med rasistisk avdekker en mørk side av teknologien som utfordrer vår tenkning om politikk, etikk og moral. Det som er sikkert er at KI tar avgjørelser som ikke kan forklares eller etterprøves.
Vil KI-systemers evne til å "lære" og deres intelligens i forhold til menneskers kunne viske ut grensesnittet mellom maskin og menneske? Er mennesket fortsatt unikt som språkdyr, eller er det i ferd med å bli overflødig?
De sosioøkonomiske risikoene og de politiske konsekvensene av kunstig intelligens (KI) kan også påvirke våre mellommenneskelige relasjoner, og vår selvforståelse. Hvem som skal ha rettigheter og kontroll over disse teknologiene. Skal KI ha rettigheter? Er politikken, lovgivning og etiske- retningslinjer og prinsipper godt egnet til å møte denne utviklingen. Og sist, men ikke minst, klarer vi å utvikle etikk og lovning som utvikler seg i takt med utviklingen av KI?
Bjørn Aksel Flatås (førstelektor ved USN, forsker på KI-etikk og opptatt av hva intelligens betyr i kunstig intelligens)
Olaf Hallan Graven (professor ved USN,forsker på programvareutvikling og er opptatt av KI er og ikke er
Både KI og autonomi kan forbedrer våre liv ved å utføre oppgaver mer effektivt enn vi noensinne kunne forestille oss, samtidig som viktige spørsmål om politiske implikasjoner og partiskhet må stilles. At det har vist seg at KI kan være diskriminerende og til og med rasistisk avdekker en mørk side av teknologien som utfordrer vår tenkning om politikk, etikk og moral. Det som er sikkert er at KI tar avgjørelser som ikke kan forklares eller etterprøves.
Vil KI-systemers evne til å "lære" og deres intelligens i forhold til menneskers kunne viske ut grensesnittet mellom maskin og menneske? Er mennesket fortsatt unikt som språkdyr, eller er det i ferd med å bli overflødig?
De sosioøkonomiske risikoene og de politiske konsekvensene av kunstig intelligens (KI) kan også påvirke våre mellommenneskelige relasjoner, og vår selvforståelse. Hvem som skal ha rettigheter og kontroll over disse teknologiene. Skal KI ha rettigheter? Er politikken, lovgivning og etiske- retningslinjer og prinsipper godt egnet til å møte denne utviklingen. Og sist, men ikke minst, klarer vi å utvikle etikk og lovning som utvikler seg i takt med utviklingen av KI?
Bjørn Aksel Flatås (førstelektor ved USN, forsker på KI-etikk og opptatt av hva intelligens betyr i kunstig intelligens)
Olaf Hallan Graven (professor ved USN,forsker på programvareutvikling og er opptatt av KI er og ikke er
