Les hele hovedretningen for 2026

Motstandskraft i høy hastighet

- Totalberedskap og teknologisk suverenitet i praksis

Verden er mer uforutsigbar. Makt flyttes i et globalt teknologisk kappløp om kontroll over data, infrastruktur og digitale verdikjeder. Krigen i Ukraina og raske, dyptgripende endringer hos viktige allierte stiller helt nye krav til norsk totalberedskap og teknologisk suverenitet. 

Konflikt og kriser utspiller seg også digitalt – gjennom kompromitterte forsyningskjeder, manipulert programvare og skjulte bakdører. Cyberangrep, desinformasjon og digitale sårbarheter utgjør en direkte trussel mot samfunnets grunnleggende funksjoner. 

Nasjonal motstandskraft og totalberedskap handler om samspillet mellom forsvar, beredskapsetater, næringsliv, kommuner, frivillighet og befolkning – evnen til å stå i og raskt komme tilbake fra forstyrrelser. Teknologisk suverenitet har vi når vi kan produsere og gjenoppta samfunnskritiske tjenester med ressurser vi faktisk rår over. 

Vi – som teknologer, som ledere, som forsvarere av nasjonens sikkerhet – må stille oss selv det avgjørende spørsmålet:

Fungerer våre digitale forsyningslinjer – i fred, i krise og i krig? Har vi et teknologisk totalforsvar som virker? Og klarer vi å holde samfunnet i gang under press?

I 2026 setter Kongsberg Agenda fokus på motstandskraft i høy hastighet. 

Vi bygger videre på tidligere års retninger – tillit som drivkraft og teknologi som verdi – og spør: Hvordan tar vi valg vi kan stå inne for, raskt nok til at de virker og rolig nok til at de er våre? 

  • Når vi snakker om digital beredskap, må vi snakke om å forstå – og kontrollere – hele verdikjeden. Fra koden som skrives, til chipen som produseres, til datasenteret som drifter våre systemer. Hvordan kan vi stole på teknologi vi ikke har makt over? Det betyr at vi må stille krav - til leverandører, partnere og til oss selv.
  • Når vi snakker om forsyningssikkerhet, må vi snakke om digitale forsyningslinjer i praksis. Vi må ha kontroll på viktige innsatsfaktorer – råmaterialer, leverandørkjeder, produksjonskapasitet, kraft, datasentre, nett og programvare – og sporbarhet på tvers. Det betyr oversikt over hvem som bygger hva, hvor – og hvordan.
  • Når vi snakker om samhandling, må vi også snakke om interoperabilitet mellom datasystemer. Vi kan ikke sikre data vi ikke har tilgang til. Det krever nye samarbeidsformer på tvers av virksomheter, sektorer og landegrenser. Andre land viser at korte utviklingssykluser og deling i drift gir effekt – også under press. Ukraina har brukt teknologi, sivilsamfunn og innovasjon for å styrke nasjonal og menneskelig motstandskraft, der droneteknologi og mottiltak på slagmarken utvikles i sykluser på uker, ikke år. Alle jobber annerledes fordi motstanderen gjør det.
  • Når vi snakker om kompetanse må vi snakke om læring i drift som forkorter veien fra hendelse til forbedring. Ansatte og innbyggere må kunne skille falskt fra ekte, beskytte data og forstå konsekvenser av teknologivalg – og hva teknologi gjør med mennesker. Vi trenger nok folk med rett kompetanse til å utvikle, forstå og kontrollere teknologien. Motstandskraft handler om bevisste valg knyttet til data, plattformer, standarder og leverandører – slik at vi kan skru av, bytte ut, forklare og komme oss videre når det blåser– uten å velte helheten.
  • Når vi snakker om ledelse, må vi snakke om systemforståelse og evnen til å se helhet, avhengigheter og konsekvenser i en teknologisk virkelighet som er kompleks og dynamisk. Og evnen til å bygge organisasjoner som har sterk teknologisk forestillingsevne, oppdatert geopolitisk situasjonsforståelse, lærer raskt og evner å flytte ansvar dit effekten er størst.

Dette er vårt felles ansvar. Motstandskraft i din virksomhet er ikke noe du kan sette bort, kjøpe eller installere. Skal vi bygge motstandskraft, må beslutningstakere forstå hva teknologien faktisk gjør i stor skala—enten du skal kjøpe, regulere, investere, bruke eller utvikle den. 

Tillit har blitt en av vår tids mest skjøre ressurser Teknologiens hastighet, kunstig intelligens, autonome systemer og automatisert beslutningstaking tvinger oss til å tenke nytt om hva menneskelig ansvar er. Når beslutninger fattes i datastrømmer og modeller, forskyves makten fra det synlige til det usynlige. Det setter nye krav til styring, innsyn og forklarbarhet, og vår evne som ledere og fagfolk til å bruke teknologi klokt til å bygge tillit.

Teknologi er både sikkerhetsgaranti og konkurransefaktor. Etter mer enn 30 år med dyp fred og globalisert, rask teknologiutvikling er vår teknologiske suverenitet utsatt. Mange risikoområder vil vi måtte leve med i mange år fremover, noen kan vi ta kontroll over raskt. Men det krever både oppmerksomhet, forestillingsevne og handling.

På Kongsberg Agenda 2026 diskuterer vi avhengigheten mellom totalberedskap og teknologisk suverenitet. Områder som krever bredere situasjonsforståelse og større innsats, men også gir muligheter for industri, næringsliv, offentlig sektor og den enkelte til å bidra til norsk forsvarsevne og motstandskraft. 

Er dere beredt? Ta med caser, uenighet og løsninger – og test dem på Kongsberg Agenda 2026.