Norge står i en paradoksal situasjon: Vi har verdensledende teknologi- og maskineringsmiljøer som kan produsere avanserte ortopediske implantater i krise, men et regelverk og en beredskapsstruktur som gjør det nesten umulig å ta denne kapasiteten i bruk når det virkelig gjelder. I en krigssituasjon vil implantater være like kritiske som ammunisjon – og like raskt tomme.
Internasjonalt domineres markedet av to globale aktører. Det er krevende å komme inn i markedet. Statlige innkjøpsordninger hemmer en norsk satsing, vil en nasjonal produksjon klare å komme opp i konkurransen? Kirurgisk etablerte produkter har en fordel, fordi de er kjent hos kirurgene.
Hva menes med nasjonal leveringssikkerhet? Kan vi ha en nasjonal produksjon som gullstandard for beredskap også innen helse? Her eksemplifisert med ortopediske implantater.
Industrien er klar til å kunne bidra med produksjon, men de må vite at det er mulig med markedstilgang. Industrien kan også bidra i en oppskalert situasjon, men det må en statlig politikk til for dette. Hvor er politikken? Helseforetaket ser behovet men er hemmet av reguleringer, industrien kan produsere men trenger markedstilgang, akademia kan bidra med forskning og utvikling.
Nasjonal samhandling - her kan Samhandlingsarena Kongsberg bidra til en ny nasjonal.
Hvordan er denne programposten koblet til teknologi?
Kobling med tech:
- presisjonsmaskinering
- avansert metallurgi
- avansert overflatebehandling
- digital sporbarhet og proudksjonskontroll
- automatiserte produksjonslinjer og kvalitetsmåling
- ny tech-industri
