De siste hundre årene har de største teknologiske revolusjonene startet med gjennombrudd i fysikken. Fra kvantemekanikken på 1920-tallet til transistoren og datamaskinene som fulgte. Nå er vi midt i det mange kaller den andre kvanterevolusjonen, der forskere ikke bare forstår kvantefenomener, men også kan kontrollere dem. Samtidig investerer supermaktene USA og Kina milliarder i kappløpet om kvanteteknologi, drevet frem av teknologigiganter som ser potensialet for å revolusjonere alt fra materialutvikling til legemidler.
Kjernen i interessen for kvantedatamaskiner er at naturen selv er kvantemekanisk. Allerede i 1982 foreslo Richard Feynman at den beste måten å simulere kvantesystemer på, er med en kvantedatamaskin. I dag kan vi beregne mange kjemiske og materialrelaterte problemer med klassiske datamaskiner, men bare innenfor det som er klassisk håndterbart. Dersom skalerbare kvantedatamaskiner blir utviklet, kan de gjøre det mulig å beregne reaksjonsmekanismer, bindingsenergier og materialegenskaper langt mer presist før noe syntetiseres i laboratoriet. Resultatet kan bli et skifte fra prøving og feiling til prediktiv design av nye medisiner, katalysatorer og energimaterialer.
I denne sesjonen ser vi på hva kvantedatamaskiner faktisk er, hvorfor de har potensial til å bli et teknologisk gjennombrudd, og hva som står på spill i det globale kappløpet om teknologien.
Hvordan er denne programposten koblet til teknologi?
Kvantedatamaskiner representerer en ny type beregningsteknologi basert på direkte kontroll av kvantemekaniske tilstander.
