Open Source Software (OSS) og nasjonal suverenitet er to temaer som i økende grad blir knyttes sammen i teknologiske og politiske diskusjoner. Nesten all utvikling av digitale løsninger er i dag basert på åpne programvare (friprog) eller KI-basert kodealgoritmer som også i stor grad er trent ved å bruke åpne programvarekilder. Dette kan føre til betydelige sårbarheter over egne digitale systemer. Bør nasjoner bruke, videreutvikle, teste og sikre egne åpne kildekoder for å unngå å være avhengige av enkeltleverandører eller utenlandske aktører? På den andre siden er mange proprietære programvare lukkede og lite transparente, noe som gjør det vanskelig å oppdage og rette sikkerhetshull. Åpen kildekode derimot tillater uavhengig granskning og testing, noe som kan øke sikkerheten og redusere risikoen for skjulte bakdører eller sårbarheter. Nasjoner kan selv ta ansvar for å verifisere at deler av eller hele åpne programvarekilder er sikre til å ta i bruk. Trenger vi nasjonale sandkasser for testing og sikring av åpne kodekilder og hvem skal få ansvar for å etablere og drifte disse? Friprog gir muligheter til å bygge videre på eksisterende teknologi, tilpasse den til lokale behov og bidra til global innovasjon. Er det en måte å styrke nasjonale teknologimiljøer og samtidig redusere avhengigheten av utenlandske teknologiselskaper?
Hvordan er denne programposten koblet til teknologi?
Åpne kodeprogrammering, utvikling av norsk software og cybersikkerhet
