Teknologisk suverenitet handler ikke om å bli digitalt selvforsynt. Det handler om å ha reelle valg når verden endrer seg.
Oljefondets bruk av AWS, Snowflake og Anthropic – og Nicolai Tangens uttalelse om at de «ikke har noe valg» – illustrerer hvor raskt selv svært kompetente miljøer kan ende i strategisk avhengighet. Karim Khan-saken ved Den internasjonale straffedomstolen viser en annen side av samme problem: tilgang til kritiske digitale tjenester kan påvirkes av sanksjoner, jurisdiksjon og leverandørkontroll.
I dette foredraget viser Runar Bell hvordan virksomheter kan beholde digital handlefrihet: ved å sikre eierskap til egne data, stille bedre krav til leverandører, teste exit-muligheter, unngå unødvendig innlåsing og vurdere norske og europeiske alternativer der de er gode nok.
Poenget er ikke å slutte å bruke amerikansk teknologi. Poenget er å bygge løsninger, kontrakter og leverandørstrategier som fortsatt kan forlates hvis forutsetningene endrer seg – slik at virksomheten bevarer reelle digitale utganger.
Hvordan er denne programposten koblet til teknologi?
Foredraget tar opp strategiske valg knyttet til skyplattformer, dataplattformer, SaaS og økosystemer fra Microsoft, Amazon, Google, Snowflake og Salesforce.
