Kunstig intelligens er i ferd med å bli like grunnleggende for samfunnet som strøm, telekommunikasjon og internett.
Samtidig kontrolleres store deler av den digitale infrastrukturen vi er avhengige av av et fåtall globale teknologiselskaper. Det gjelder datasentre, skytjenester, språkmodeller, dataplattformer og stadig større deler av verdikjedene som driver både offentlig sektor, næringsliv og samfunnskritiske funksjoner. For Norge handler dette ikke først og fremst om teknologi. Det handler om handlefrihet.
Regjeringen har satt digitalt handlingsrom på dagsordenen. Samtidig understreker digitaliseringsminister Karianne Tung at USA er Norges viktigste allierte og at amerikanske teknologiselskaper er sentrale partnere for norsk digitalisering.
- Hvor går grensen mellom samarbeid og avhengighet?
- Hva må Norge kontrollere selv?
- Hva bør vi bygge selv?
- Og hva er vi komfortable med å kjøpe fra andre?
Har vi tilstrekkelig kompetanse, kapasitet og alternativer til å kunne ta egne valg?
Norge er blant verdens mest digitaliserte samfunn. Vi er også blant landene som raskest tar i bruk kunstig intelligens. Samtidig ser vi et voksende gap mellom å bruke teknologien og å skape verdiene, selskapene, kompetansen og infrastrukturen som teknologien bygger på.
Mens USA bygger teknologigiganter og Kina bygger nasjonale mestere, forsøker Europa å finne sin egen vei mellom innovasjon, regulering og strategisk autonomi.
Hvor skal Norge plassere seg i dette landskapet?
Hvordan kan vi kombinere internasjonalt samarbeid med nasjonal handlefrihet?
Hvordan bygger vi konkurransekraft uten å bli sårbart avhengige?
Og hva betyr egentlig digital suverenitet når teknologien utvikles globalt, men konsekvensene håndteres lokalt?
Teknologimaktforum samler ledende stemmer fra teknologi, næringsliv, offentlig sektor, media og myndigheter til en samtale om Norges rolle i den nye digitale verdensordenen.
• Er digital suverenitet en realistisk ambisjon for et lite land som Norge?
• Kan vi bli verdens mest digitaliserte land uten å bli mer avhengige av globale teknologiselskaper?
• Må Norge eie egne språkmodeller for å bevare språk, kultur og demokratisk kontroll?
• Hva er viktigst å kontrollere i AI-alderen: modellene, dataene, infrastrukturen eller kompetansen?
• Hvis AI blir samfunnets nye infrastruktur, hvem skal eie den?
• Hvordan unngår vi å bli verdens beste brukere av andres teknologi?
• Er Europas største utfordring manglende teknologi eller manglende risikovilje?
• Hvor går grensen mellom strategisk samarbeid og strategisk avhengighet?
• Kan Norge bygge digital handlefrihet uten å svekke innovasjon og konkurransekraft?
Hvordan er denne programposten koblet til teknologi?
.
